Informant

(Utdrag fra Små steder - store spørsmål: Innføring i sosialantropologi - Eriksen 1993):

Begrepet informant, som ofte brukes om de mennesker som gir oss vår informasjon ute i felten [...] synes å innebære en nedvurdering av de andres menneskelighet og likeverd i forhold til oss selv. Et viktig aspekt ved feltarbeidet kan være nettopp det menneskelige fellesskapet man oppnår med de menneskene man lever sammen med for en tid, og de bør derfor være mer enn "informanter" - en slags databanker - for oss. Når det gjelder den franske skolen, og andre som bruker formelle intervjumetoder, synes det derimot naturlig å bruke ordet informant om de utforskede menneskene. Under "ren" deltagende observasjon forsøker man å utslette skillet mellom oss og dem for den perioden feltarbeidet varer [@]; man søker medmenneskelighet og gjensidig sympati. Ved bruk av formelle intervjumetoder inngår man snarere en kontrakt. Kanskje er dette ærligere enn den andre holdningen til feltarbeid, der antropologen later som om hun er et mer eller mindre fullverdig medlem av et fremmed samfunn, for så å forlate det etter en stund for å bygge en akademisk karriære på innsikter hun har skaffet seg ved å snylte på andre menneskers gjestfrihet.